Nettverkseffekter

Jo flere kunder som knytter seg til nettverket, desto høyere blir verdien av å være medlem av nettverket.

Som alle andre i klassen min på ungdomsskolen, lagde jeg en profil på Facebook i 2008. I begynnelsen tenkte jeg at det bare var en ny plattform lignende Nettby og MySpace. Jeg var egentlig ikke var så spesielt begeistret for de tidligere sosiale mediene, men jeg måtte teste ut Facebook også. Kanskje det var annerledes tenkte jeg, og det var det. Facebook opplevdes mye mer seriøst. Jeg begynte å være mye mer åpen og dele statuser og bilder, da jeg bare delte det med folk jeg kjente. Tiden gikk og vi utnyttet Facebook til å kommunisere med hverandre på en helt ny måte. MSN ble lagt på hylla, for vi kunne chatte via facebook. Omtrent alle vennene mine brukte facebook og det ble til plassen hvor alt ble delt og alle kunne kontaktes. Facebook ble nyttigere og nyttigere. Som Metcalfes lov sier: «Nytten av å være en del av et stort nettverk er relativt større enn å være en del av små nettverk».

I tillegg til at Facebook var en bra tjeneste, var det nettverkseffektene som gjorde at Facebook i dag har blitt det største sosiale mediet i verden. Nettverkseffekter er effektene av at brukere eller kunder snakker med hverandre, deler erfaringer, gir råd og diskuterer. Dette gjelder både for den virkelige verden og i sosiale medier. For Facebook sin del begynte det med at folk snakket om tjenesten, til at folk skaffet seg en bruker og begynte å bruke mediet. Men for at Facebook skulle bli optimalt var det en fordel at også resten av vennekretsen hadde en bruker. Jo flere som ble med i nettverket, jo større nytte hadde tjenesten for oss selv og andre. Hvis ikke vennene våre hadde vært på Facebook, hvorfor skulle vi vært der da? Ved å ha en slik strategi for oppbygging av en tjeneste skaper det nettverkseffekter hvor brukerne selv gjør tjenesten større. Gjennom dette skapes eksponentiell vekst. Det vil si at 2 personer kan kun ha 1 forbindelse, mens 5 personer kan ha 10 forbindelser og 10 personer kan ha 45 forbindelser. Jo flere som deltar i nettverket, jo flere forbindelser kan alle ha, og jo mer nyttig er det for alle å være en del av nettverket.

Nettverks-eksternaliteter og -effekter
Det er forskjell på om brukerne er aktiv i mediet eller ikke. Hvis det bare er en fordel at du er medlem i nettverket uten at du gjør noe, oppstår det nettverkseksternaliteter. Folk kan kontakte deg på facebook, men du er ikke med å deler og skaper aktivitet for andre som er med. Det er først når du er aktiv og bidrar med noe i delingskulturen at du skaper  nettverkseffekter. Facebook skapte en delingskultur hvor det ble normalt å like og dele det andre la ut. Offentlige innlegg kunne lettere få viral spredning da alle som hadde en facebookkonto kunne se innlegget og dele det videre.

På Facebook er det også en fordel for alle om jeg trykker «Like» på en post da jeg gir en indikasjon videre på hva som er verdt å bruke tid og oppmerksomhet på. Facebook  er et godt eksempel på at nettverkseffekter kan bidra til gratis vekst, da ordet sprer seg og det lønner seg å invitere flere med i tjenesten. For å få brukerne til å tilbringe mer tid på facebook utnyttet de nettverkseffektene ved å oppfordre alle til å dele og like innlegg. Slik spredte innhold seg til mange og vi brukte mer tid på å oppdatere oss på alt og ingenting.

Fordelen med digitale tjenester
Det er mye lettere å skape nettverkseffekter i digitale tjenester enn med fysiske produkter. Med at alt foregår online skal det ikke så mye til å trykke «Like» eller «Del innlegg». Det krever derimot mer for en person å starte en samtale i det virkelige liv om et fysisk produkt. Det er også flere grunner til at det er enklere å oppnå nettverkseffekter i digitale tjenester. På nettet finnes det ingen geografiske begrensninger med mindre et land har forbudt nettstedet. Vi kan besøke alle verdens nettsiden fra hvor som helst og vi kan handle e-tjenester fra hele verden. Om du lager deg en konto på Facebook i Afrika eller om du kjøper deg en e-Bok i Asia har ingenting å si for bedriften som står bak. Transaksjonen er den samme.

Fordelen med digitale tjenester er også at transaksjonskostnadene er lave. Det er ikke mer som må gjøres om produktet blir solgt flere ganger enn forventet. Kanskje du etter hvert må ha en større server for kundebasen, men kostnadene er fortsatt lave i forhold til om du hadde solgt fysiske produkter. Når kostnadene ikke vil øke for at du skal kunne betjene flere kunder kalles det at vi får «Increasing returns». Når du har investert og utviklet en digital tjeneste, kan den brukes flere ganger, og du trenger ikke å investere mer for å få den til å gå rundt. Gode eksempler på Increasing returns er Facebook og iTunes. På motsatt side finner vi Diminishing returns. Dette er i hovedsak når du selger fysiske produkter og f.eks må ha et større lager eller større områder for produksjon. Jo mer du øker produksjonen utover kapasitetsgrensen, jo mer øker gjennomsnittskostnaden.

Hvordan ble Facebook så store?
I dag er Facebook det største sosiale nettverket i verden med 1,5 milliarder brukere. I begynnelsen var Facebook forbeholdt universitetstudenter og ansatte i USA. To år senere, i september 2006 åpnet Facebook opp for at alle kunne lage seg en bruker. MySpace var det største nettverket på den tiden, men Facebook tok innpå med en enorm vekst som vi ikke hadde sett tidligere i internetthistorien. På denne tiden slet MySpace med feil, ustablititet og dårlige omtaler. Flere og flere begynte å bruke Facebook istedenfor da de hadde flere funksjoner og var mer stabil. Facebook hadde endret forretningsmodellen etter at de åpnet opp for alle å delta. Nå åpnet de også opp for at tredjeparten kunne lage pluginn-moduler, og ga dem tilgang til Facebook sin database og transaksjoner. Slik vokste også mulighetene for hva man kunne gjøre på Facebook. På grunn av alle mulighetene man hadde på Facebook, var det interessant for både businessfolk og normale brukere å være en del av nettverket. Facebook fortsatte å vokse, utkonkurrerte MySpace, og ble det største nettverket i verden. I dag kan vi nesten ikke unngå å bruke tjenestene da den har blitt en så stor del av dagliglivet.

Konklusjon
Kort fortalt er nettverkseffekter effekten av at folk bruker tjenesten aktivt og deler informasjon med andre. Nettverkeffekter har hatt stor betydning for Facebook sin vekst, da brukerne deler informasjon med hverandre på mediet. Når det i tillegg lønner seg for brukerne om flere blir med i tjenesten, oppfordrer de venner til å bli med også. Konsekvensene av nettverkeffektene kan være at en tjeneste vokser mye fortere enn det den normalt ville gjort om bedriften selv skulle markedsført tjenesten. Ved å skape en delingskultur slik Facebook har gjort, er det mye letttere å  nå ut til mange personer samtidig og eventuelt få en viral spredning.

________________________________________________

Lenker:
Digital ordbok – Nettverkseffekter, Lest 15.04.2016
http://celinaroste.com/digital-ordbok-nettverkseffekter/

Konvekvenser av nettverkseffekter, Lest 15.04.2016
http://adagio2.bloggnorge.com/tag/nettverkseffekter/

Sjekk kartet: Her er verdens mest populære sosiale nettverk, Lest 15.04.2016
http://e24.no/digital/sjekk-kartet-her-er-verdens-mest-populaere-sosiale-nettverk/23620791

Reklamer

One thought on “Nettverkseffekter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s