Bestemor på Facebook

Rolig prøver du å vise bestemor hvordan hun laster opp et bilde på Facebook mens du egentlig ikke skjønner hvor vanskelig det kan være. Ved en senere anledning har hun glemt det, og du må vise det igjen. Det er jo så åpenbart tenker du, men for henne er det noe helt nytt. Hun har kanskje levd lengre enn deg i dataens eksistens, så hvorfor har ikke hun utforsket den digitale verden så mye som deg? Og for markedsførerne; hva skjer med måten å markedsføre seg på når til og med bestemor har begynt å ta i bruk digitale dingser?

Født inn i den digitale verden
For de unge i dag er det helt naturlig å navigere seg rundt på internett og digitale dingser. De godt voksne derimot tar det litt tregere. Hovedgrunnen til at dette er at de unge er født inn i den digitale verden. Barn er nysgjerrig på alt og lærer mye fortere. De digitale innfødte har brukt mye tid med digitale dingser, og det er naturlig for dem å utforske de nye dingsene som kommer. Den eldre generasjonen, eller de digitale immigrantene som vi kaller dem, har måtte lære seg alt dette i voksen alder i tillegg til å holde styr på familie og jobb. Det sier seg selv at de ikke har hatt like mye tid og energi til å utforske alt det nye som et barn har. På grunn av at de digitale immigrantene ikke har like mye erfaring med digitale verktøy, tar det også lengre tid for dem å lære seg nye. Det ligger ikke naturlig. De digitale immigrantene har likevel begynt å ta i bruk de digitale tjenestene. Hva betyr det for markedsføringen vår mot de forskjellige generasjonene? Vi skal nå se litt nærmere på forskjellene på de digitale innfødte og de digitale immigrantene, og hvordan vi på en best mulig måte kan nå fram til dem gjennom markedsføringen.

Digitale nettsamfunn
De digitale innfødte har ofte konto på de fleste digitale medier. Hva de bruker mest varierer, men at de bruker digitale medier mer enn de digitale immigrantene er sikkert. De digitale innfødte og de digitale immigrantene bruker også de digitale mediene forskjellig. Vi kan først ta for oss bruken av det digitale nettsamfunnet Facebook. Når Facebook kom i år 2006 var det de digitale innfødte som først tok det i bruk. De digitale innfødte hadde prøvd nettsamfunn som Biip.no, Nettby og MySpace fra før, så å sjekke ut Facebook lå naturlig for dem. Nysgjerrige som unge er. De begynte fort med å dele statuser og bilder om dagliglivet med venner. De voksne var derimot litt mer skeptisk og ba de unge om å ikke dele for mye av deres private liv, fordi de aldri visste hvem som kunne få tak i informasjonen. Noen år senere begynte likevel de voksne å få profil på Facebook. I dag deler de voksne like mye som de unge, men hva de deler er ofte forskjellig. De unge deler ofte bilder av seg selv og venner, mens de voksne deler mer bilder og artikler av hobbyer og interesser samt litt familie. De digitale immigrantene kommer ofte til de digitale mediene en god stund etter de digitale innfødte. Men når de først har blitt komfortable med dem, så deler de like mye. Vi kan også se dette på nett-tjenesten Instagram. De voksne i dag deler omtrent like mye som de unge. Men det er fortsatt flere unge enn voksne som har en konto på Instagram.

Facebook har også et smart markedsføringsopplegg hvor bedrifter kan velge hvilken type personer annonsen deres skal vises til. Facebook fanger opp hvem du er og hva du har søkt på, og viser annonser tilpasset deg. Dette gjør at du kan lage spesifikke annonser som bare vises til kvinner mellom 20-25 år som interesserer seg for mote osv. Et genialt opplegg, men det er også viktig å tenke på hvordan de forskjellige oppfører seg på nettet. De unge har lettere for å bestille ting på nettet enn de eldre, da de eldre ofte er mer skeptisk. Så å lage en annonse til en eldre mann fra gårdsbygden om å kjøpe ny traktor er kanskje ikke like effektivt som å sette inn en annonse i lokalavisen for akkurat denne typen person.

Aviser
Det er de digitale immigrantene som i hovedsak holder fast på avisen i papirform. De digitale innfødte holder seg som regel til nettavisen og følger aviser på Facebook for å få med seg nyhetene. Den største forskjellen ligger ikke på hva som skrives, men hvor det skrives. Bør man poste nyheten på nett eller i papirform? Eller begge deler? Selv om de digitale immigrantene stoler mer på aviser i papirform, har de etter hvert funnet gleden i å få raske oppdateringer på nettavisen også. Mange kan gjerne lese avisen på nett hver dag, i tillegg til i papirform. Men hvis vi står mellom å publisere en annonse på nettsiden til avisen eller i papirformen, hva burde vi velge? Svaret er da at det kommer helt an på hva du vil annonsere om og hvem du vil nå. Skal du nå de digitale innfødte bør annonsen være på nett, men skal du nå de digitale immigrantene kan du nå dem både på nett og i papiravisen. Det er større sjanse for at flere ser annonsen om den er på nett, men så har du også det faktumet at flere eldre stoler mer på det som står på trykk.

Blogg
Å skrive blogg har også blitt mer populært blant de digitale innfødte. Ofte er en blogg nesten som en nettavis med personlige oppdateringer fra livet, men en blogg kan også være profesjonell eller handle om interesser. Når det kommer til å skrive og dele bilder på blogg, er det i de fleste tilfeller store forskjeller på en blogg til en digital innfødt og til en digital immigrant. Mange av de digitale innfødte har eller har hatt blogg i ung alder og delt både bilder og info om sitt daglige liv. De fleste av de digitale innfødte har ikke problemer med å eksponere seg i form av å fortelle verden om seg selv. Til tross for foreldrenes advarsler om at alt kan misbrukes. De følger ofte andre bloggere også, og lite galt har hendt med dem. Hvis de digitale immigrantene lager seg blogg er den i de fleste tilfeller mindre personlig enn bloggene til de digitale innfødte. Immigrantene er litt mer skeptisk til å dele livet sitt på nett. Bloggene til de digitale immigrantene er derfor ofte basert på interesser som for eksempel baking og hus. Noen har også litt mer profesjonelle blogger på grunn av jobb eller lignende.

Man kan egentlig aldri stole 100% på et blogginnlegg, og man bør sjekke opp i flere kilder om det er noe viktig. Bak bloggen kan det sitte en 13 år gammel jente som gir deg oppskriften på en «hudkrem» som er farlig å prøve. Du vet aldri, og derfor tar det ofte litt tid for en blogger å opparbeide seg tillit hos lesere om han eller hun ofte anbefaler produkter og lignende. Ofte er kjente bloggere nemlig sponset for å skrive om diverse produkter og tjenester da personlige omtaler ofte veier mer enn en reklame. Skal man som markedsfører tilby en blogger en deal er det også viktig å tenke på om personen bak bloggen kan ha et naturlig forhold til produktet. Om en 13 år gammel jente reklamerer for en proteinshake på bloggen sin, er ikke det like troverdig som om en fitnessblogger hadde reklamert for samme produkt. Om fitness-bloggeren snakker godt om en proteinshake kan dette derimot være veldig effektiv da vi stoler mer på personlige erfaringer enn rene reklamer. Er målet ditt å nå ut til bestemor derimot er ikke blogger det mest effektive stedet å reklamere på.

Dataspill
Skal en mamma prøve dataspillet til sønnen må hver minste funksjon forklares. Til og med de som er naturlig for sønnen, som å hoppe i spillet. Ingenting ligger naturlig i dataspillet da mamma er mer vant til fysiske brettspill. Som nevnt tidligere har sønnen vokst opp i den digitale verden og dataspill har vært en naturlig kilde til underholdning. Da han har spilt mange forskjellige dataspill opp gjennom årene, har han lett for å skjønne seg på nye spill han blir introdusert for også. Det er lett for en digital innfødt å tilbringe mange timer foran dataskjermen, så når mamma sier at det er nok, kan det av og til være vanskelig for en digital innfødt å finne på noe å gjøre når han ikke har tilgang til dataspill og annen lett underholdning. De digitale innfødte er vant med å hele tiden ha tilgang på lett underholdning, og dette gjør at de vet mye om hva de kan finne på digitale nett-tjenester, men mindre om hva de kan gjøre utenom. Når vi vet dette kan vi tenke oss at vi kan få oppmerksomheten til de unge gjennom å skape reklamer og lignende som er lett underholdning og lett å få tilgang til digitalt. De digitale immigrantene derimot har vært vant med å gjøre ting utenom digitale tjenester fra de var små, og har derfor et bedre grunnlag for å vite hva de kan gjøre på. De gjør som regel det de har planer om å gjøre på nettet, for så å gjøre andre ting.

Multitasking
Spør du en digital innfødt på Facebook hva han driver med, må du ikke bli overasket om du får i svar at han ser på film eller tv. Multitasking er en helt naturlig del av hverdagen for de unge, og de sitter gjerne med laptopen på fanget og snakker med folk på Facebook, samtidig som de ser en film på tv. De digitale immigrantene multitasker også, men her går det ofte mer i strikking hos damene. I de fleste tilfeller er de digitale immigrantene flinkere til å vie hele oppmerksomheten til en ting, som å se en film eller lese avisen, enn de digitale innfødte som alltid vil være tilgjengelig på nett å se hva som foregår der samtidig. På grunn av delt oppmerksomhet kan man se flere hundre reklamer iløpet av en dag, men det er lite som setter seg i hukommelsen. For at noe skal sette seg i hukommelsen må det være noe spesielt så vi vier oppmerksomheten til denne tingen.

Konklusjon
Vi har nå sett på en del av forskjellene mellom de digitale innfødte og de digitale immigrantene, og kan konkludere med at den største forskjellen er at de unge er vokst opp med teknologien og er vant til å utforske den, mens de eldre tar det litt etter litt når de ser hvor nyttig digitale tjenester kan være. Det er viktig å tenke på bruken av de digitale tjenestene hos de forskjellige når vi bestemmer hvordan vi skal markedsføre et produkt eller tjeneste. Selv om bestemor har fått seg Facebook er det kanskje ikke her du vil ha mest effekt av markedsføringen mot denne aldersgruppen.